Fysikkaktiviteter og lek med dagens vær

Aldersgruppe: 4-6 år

Gruppestørrelse: maks. 12 barn

Vi begynner med å observere dagens vær og samtale om hva som kjennetegner årstiden vi er i. Ei kasse med måleutstyr danner grunnlaget for sansing og undersøkelser. Barna får prøve seg på enkle fysikkforsøk, og vi tar opp spørsmål som for eksempel: Hva er skyer laget av? Hva er luft og vind, og hva kan vi bruke vinden til?

Dette er et opplegg basert på enkel fysikk, og ettersom det tar utgangspunkt i dagens vær er det egnet til å komme tilbake igjen en dag været er annerledes.

Hvordan forklare og observere dagens vær.

Noen enkle fysikkforsøk med utgangspunkt i dagens vær.

Bruk av skyatlas.

Hva som kjennetegner været i årstiden vi er i.

Fagområde

Start planleggingen på Klimahuset!

For: lærere, skoleledere, lærerstudenter.

Velkommen til en inspirerende kick-off om bærekraftig utvikling. Dette seminaret gir faglig påfyll og gode tips for et helhetlig og tverrfaglig arbeid med temaet. 

Bruk fellestiden til å ta med et lærerkollegie, et trinn-team eller en avdeling til Klimahuset. Her kan dere oppleve utstillingen og bli inspirert i arbeidet med bærekraftig utvikling i skolen. Om det blir vanskelig med et fysisk oppmøte, kan vi gjennomføre en digital omvisning eller presentasjon.

Det vil passe best for ungdomsskoler og videregående, siden det er disse aldersgruppene vi har undervisningsopplegg for. 

I Klimahuset blir dere møtt av en av våre klimapedagoger, som er utdannede lærere og har erfaring og kunnskap om formidling av klima.

Bærekraftseminarene varer 1,5 time og dere kan velge blant disse punktene for innhold i seminaret:

1. Omvisning i utstillingen med en av våre dyktige klimapedagoger.

2. Presentasjon av de ulike undervisningstilbudene på Klimahuset.

3. Workshop hvor lærerne får mulighet til å starte planleggingen av et tverrfaglig prosjekt på sin skole.

4. Presentasjon med siste forskningsnytt innen klimaendringer og bærekraft.

OBS: man bør ikke velge flere enn 2 punkter for hvert seminar.

Vi byr på kaffe og kjeks i det koselige amfiet vårt.

Svart belte i klima

Prosjekt Klimautfordringen er tverrfaglig og gir elevene ny kunnskap om klimaendringene, dets løsninger og erfaring med å endre vaner. 

Hver eneste dag tar vi valg som påvirker klimaet og miljøet på en eller annen måte. I dette prosjektet skal klassene gi seg selv en klimautfordring og se om de klarer å endre noen vaner. Gjennom forarbeid, et besøk på Klimahuset og etterarbeid vil klassen oppnå Svart belte i klima!

Svart belte i klima er Klimahusets utmerkelse til klasser som gjennomfører et av våre større undervisningsprosjekter om klima og bærekraft.

Vi anbefaler at prosjektet gjennomføres over fire til seks uker for at elevene skal få til en reell endring, men det er opp til hver lærer og klasse hvor omfattende de ønsker å gjøre det. Klimahuset har utviklet en lærerveiledning, en presentasjon og en skriveramme som lærerne kan benytte seg av. Disse kan lastes ned via en lenke lenger ned på denne siden.

Prosjekt Klimautfordringen passer som et tverrfaglig arbeid med bærekraftig utvikling og kan inkluderes i alle fag.

Prosjektets oppbygning:

Nivå 1

Prosjektet starter med å kartlegge forkunnskapene til elevene om problemer og løsninger knyttet til klima og miljø. Deretter skal klassen gjøre undersøkelser i egen hverdag og i nærmiljøet for å identifisere et klimaproblem som de har lyst til å løse. Det kan være et klimaproblem eller et miljøproblem, og endringen kan skje på individnivå eller at klassen som helhet ønsker å endre på noe. 

Nivå 2

I Klimahuset blir klassen møtt av to av våre erfarne og dyktige klimapedagoger. Elever og lærere deltar i en 90 minutters interaktiv og variert undervisningsøkt som foregår både i utstillingene og i amfiet. Her får klassene mer innsikt i de naturlige og menneskeskapte klimaendringene, men det vil være mest fokus på løsninger på utfordringene. I amfiet må ungdommene reflektere over hva som påvirker valgene deres i hverdagen, og deretter skal elevene finne måter de selv kan påvirke de ulike nivåene i samfunnet. 

Nivå 3

Etter besøket på Klimahuset skal det utformes en plan for klimautfordringen og klassene skal jobbe med sine konkrete mål over en periode. Underveis skal klassene dokumentere og evaluere prosessen, hvilke utfordringer de møter på og hvordan de eventuelt klarer å løse dem. Til slutt skal klassen lage en rapport eller en presentasjon av sine funn, som kan deles på skolen, i nærmiljøet - eller kanskje på Klimahuset. Har de klart å endre noe hos seg selv eller andre? 

Elevene får 

 -kunnskap om hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet, og dermed også våre samfunn.  

-kunnskap om naturlige og menneskeskapte klimaendringer.

-kunnskap om konsekvenser av global oppvarming.

-handlingskompetanse for å fremme bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap. 

-mulighet til å påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv.

Praktisk

Oppmøte utenfor Klimahuset.

Lærerveiledning til forarbeid og etterarbeid kan lastes ned her.

En presentasjon som kan brukes i undervisningen lastes ned på denne nettsiden.

Skriveramme til etterarbeidet kan lastes ned på denne nettsiden.

Faglærer/kontaktlærer må følge klassen og bistå i den praktiske gjennomføringen i utstillingen.

Diplom for oppnådd "Svart belte i klima" sendes til lærer etter at prosjektet er ferdig. Lærer må sende bilde av klassen og utfordringen, som inkluderes på diplomet. 

Fagområde

Klima og miljø

Bærekraftig utvikling

Globalt medborgerskap

Livsmestring

Om opplegget

Aldersgruppe: 8. trinn til vg3

Gruppestørrelse: En skoleklasse, 30stk

Varighet: 90 minutter + et tverrfaglig prosjekt 

Sesong: Hele året

Utforsk utstillingen "Vi står i det nå" sammen med Klimahusets dyktige klimapedagoger. 

Klimaendringer og global oppvarming er ikke lenger et fremtidsscenario, det skjer rundt oss nå. I Klimahuset blir klassen møtt av to av våre erfarne og dyktige klimapedagoger. Elever og lærere deltar i en 90 minutters interaktiv og variert undervisningsøkt som foregår både i utstillingene og i amfiet. Her får elevene innsikt i naturlige og menneskeskapte klimaendringer, hvilke konsekvenser global oppvarming har, og løsninger på utfordringene. 

Målet er at alle skal forlate Klimahuset med kunnskap, håp og vilje til handling for en mer bærekraftig fremtid. Undervisningsopplegget er en god inspirasjonskilde til videre prosjekter i skolen.

Noen spørsmål som klassen kan undersøke før besøket:

Grunnleggende nivå/ungdomsskole: 

Hvordan vil dere forklare forskjellen på vær og klima? 

Hva er det vi mennesker gjør som påvirker klima? 

Hvilke andre ting enn mennesker påvirker klima? 

Hvordan vil konsekvenser av klimaendringer påvirke deg? 

Hva er deres beste tips for å ta vare på klima og miljø?

Medium nivå/videregående skole:

Forklar forskjellen på vær og klima med et eksempel på hver. 

Hva kan dere finne ut om Norges utslipp av klimagasser? 

Hva er de forskjellige delene i klimasystemet, og hvordan påvirker de hverandre?

Hvordan vil konsekvenser av klimaendringer påvirke deg? 

Hvilke klima- og miljøtiltak gjøres i Oslo?

Utforsk løsninger og dilemmaer i klasserommet i dette anbefalte etterarbeidet, som varer en undervisningsøkt.

Målet er at elevene skal reflektere rundt ulike aspekter ved løsninger for klima, miljø og bærekraft. 

Etterabeidet er delt inn i tre deler:
Del 1: aktivere minner fra løsningsrommet i Klimahuset (ca. 10 min).
Del 2: en dilemma-aktivitet (ca. 60 min).
Del 3: en felles oppsummering i klassen (ca. 10 min).

Etterarbeidet kan tilpasses en økt på 45, 60 eller 90 min.

Her er undervisningsopplegg du kan laste ned og bruke til etterarbeidet med klassen.

Om opplegget

Aldersgruppe: 8. trinn til vg3

Gruppestørrelse: En klasse, 30stk

Varighet: 90 min + valgfritt for- og etterarbeid

Sesong: Hele året

Oppdag utstillingene i Klimahuset på egenhånd!

Klimaendringer og global oppvarming er ikke lenger et fremtidsscenario, det skjer rundt oss nå! I denne utstillingen får elevene kunnskap om både menneskeskapte og naturlige klimaendringer, og konsekvenser av global oppvarming. Hvilke løsninger som finnes og hvordan de selv kan bidra blir også vektlagt. 

Målet er at alle skal forlate Klimahuset med kunnskap, håp og vilje til handling for en mer bærekraftig fremtid. 

Noen spørsmål som klassen kan undersøke før besøket:

Grunnleggende nivå/ungdomsskole: 

Hvordan vil dere forklare forskjellen på vær og klima? 

Hva er det vi mennesker gjør som påvirker klima? 

Hvilke andre ting enn mennesker påvirker klima? 

Hvordan vil konsekvenser av klimaendringer påvirke deg? 

Hva er deres beste tips for å ta vare på klima og miljø?

Medium nivå/videregående skole:

Forklar forskjellen på vær og klima med et eksempel på hver. 

Hva kan dere finne ut om Norges utslipp av klimagasser? 

Hva er de forskjellige delene i klimasystemet, og hvordan påvirker de hverandre?

Hvordan vil konsekvenser av klimaendringer påvirke deg? 

Hvilke klima- og miljøtiltak gjøres i Oslo?

Vi anbefaler å bearbeide besøket på Klimahuset ved å gå nærmere inn på noen av løsningene som presenteres hos oss. Et forslag er å ta tak i ett av spørsmålene fra løsningsbordene og se nærmere på dette temaet.

-Kanskje klassen har lyst til å gi seg selv en utfordring de neste ukene?

-Eller kanskje dere skal prøve å finne ut mer om hva som gjøres innenfor temaet i Norge? Finnes det apper, organisasjoner og bedrifter som jobber med dette?

-Hvorfor er ikke problemet løst allerede? Hvilke spenninger finnes mellom de sosiale, økonomiske og miljømessige verdiene?

Det finnes nettsteder med gode tips til undervisningsopplegg og videre arbeid med bærekraftig utvikling og klimaendringer. Klimaskolen og klimaendringer fra Naturfagsenteret er noen. Klimapilotene er unge masterstudenter som kommer til skoler for å inspirere ungdom.

Vi oppfordrer også til å sjekke ut de andre skoletilbudene vi har på Naturhistorisk museum, hvor mye kan knyttes til klimaendringer. Blant annet: biologisk mangfold, økologi, evolusjon og pollinering.

Vi går en skummelspennende runde i museet og kommer tett på våre største dinosaurskjeletter og –modeller. Vi bruker kroppen vår og til å forstå mer om hvordan de ulike dinosaurene så ut, spiste, lekte, slåss og levde. Til slutt tar vi frem små dinosaurmodeller og bygger et dinosaurlandskap der barna kan bearbeide inntrykk og uttrykke seg gjennom lek.

Fagområde: Paleontologi

Passer for: 1.–2. trinn

Maks antall elever: 30, men vi anbefaler å dele i to mindre grupper

Hvor: Geologisk museum

Oppmøtested: Utenfor museumsbutikken

Når: Hele året

Lengde: 60 minutter

Bli kjent med stein og mineraler i krystallgrotten og mineralsalen. Vi ser på ulike former i stein, åpner en skattekiste, og tegner favorittkrystallene våre.

Fagområde: Geologi

Passer for: 1. og 2. trinn

Maks antall elever: 20

Hvor: Geologisk museum

Oppmøtested: Utenfor museumsbutikken

Når: Hele året

Lengde: 60 minutter

Vi utforsker hard og myk, tung og lett, gjennomsiktig, spiselig og selvlysende stein. I dette opplegget får barna håndtere og oppleve stein gjennom lek og sanser.

Fagområde: Geologi

Passer for: 3.–4. trinn

Maks antall elever: 30, men kom gjerne i to mindre grupper

Hvor: Geologisk museum

Oppmøtested: Utenfor museumsbutikken

Når: Hele året

Lengde: 60 minutter

Det er en sammenheng mellom klima og hvilke planter som vokser der. Planter har mange ulike og fascinerende tilpasninger, både for å overleve i ekstreme miljø, for å bli pollinert eller unngå å bli spist. I veksthusene har vi ulike økosystemer med sitt klima og sine planter, og elevene får være med på en reise til middelhavsklima, ørken og tropisk regnskog.

Fagområde: Botanikk

Passer for: mellomtrinnet

Maks antall elever: 30

Hvor: Inne i veksthusene

Oppmøtested: Utenfor Botanisk museum (Lids hus)

Når: oktober - april

Lengde: 90 minutter

Det er en sammenheng mellom klima og hvilke planter som vokser der. Planter har mange ulike og fascinerende tilpasninger, både for å overleve i ekstreme miljø, for å bli pollinert eller unngå å bli spist. I veksthusene har vi ulike økosystemer med sitt klima og sine planter, og elevene får være med på en reise til middelhavsklima, ørken og tropisk regnskog.

Det er en sammenheng mellom klima og hvilke planter som vokser der. Planter har mange ulike og fascinerende tilpasninger, både for å overleve i ekstreme miljø, for å bli pollinert eller unngå å bli spist. I veksthusene har vi ulike økosystemer med sitt klima og sine planter, og elevene får være med på en reise til middelhavsklima, ørken og tropisk regnskog.

Fagområde: Botanikk

Passer for: videregående skole

Maks antall elever: 30

Hvor: Inne i veksthusene

Oppmøtested: Utenfor Botanisk museum (Lids hus)

Når: oktober - april

Lengde: 90 minutter

Elevene får en omvisning om plantenes evolusjon (utvikling) på jorda, der de blir kjent med utdødde og nålevende planter. Elevene må ta stilling til hvilke problemer som oppstod da plantene «gikk opp på land», og hvordan de løser problemene med tørke, næringsopptak, sterkere sollys etc. Elevene vil arbeide i grupper der de sorterer planter og finner ut når de oppsto. Vi nevner også når noen dyregrupper oppsto, bl.a. dinosaurene, og elevene skal resonnere seg fram til hvilke av plantene de har sett på som dinosaurene kan ha spist.

Blomsterplanter er foreløpig siste skritt i plantenes evolusjon, og forekommer i de fleste miljøer over hele jorda. Vi avslutter med en kort tur i ørkenrommet for å undersøke hvordan plantene er tilpasset et liv i tørt klima.

Fagområde: Botanikk

Passer for: mellomtrinnet

Maks antall elever: 30

Hvor: Inne i veksthusene

Oppmøtested: Utenfor Botanisk museum (Lids hus)

Når: oktober - april

Lengde: 90 minutter

Elevene får en omvisning om plantenes evolusjon (utvikling) på jorda, der de blir kjent med utdødde og nålevende planter. Elevene må ta stilling til hvilke problemer som oppstod da plantene «gikk opp på land», og hvordan de løser problemene med tørke, næringsopptak, sterkere sollys etc. Elevene vil arbeide i grupper der de sorterer planter og finner ut når de oppsto. 

Blomsterplanter er foreløpig siste skritt i plantenes evolusjon, og forekommer i de fleste miljøer over hele jorda. Vi avslutter med en kort tur i ørkenrommet for å undersøke hvordan plantene er tilpasset et liv i tørt klima.

Fagområde: Botanikk

Passer for: ungdomsskole

Maks antall elever: 30

Hvor: Inne i veksthusene

Oppmøtested: Utenfor Botanisk museum (Lids hus)

Når: oktober - april

Lengde: 90 minutter

Elevene får en omvisning om plantenes evolusjon (utvikling) på jorda, der de blir kjent med utdødde og nålevende planter. Elevene må ta stilling til hvilke problemer som oppstod da plantene «gikk opp på land», og hvordan de løser problemene med tørke, næringsopptak, sterkere sollys etc. Elevene vil arbeide i grupper der de sorterer planter og finner ut når de oppsto. 

Blomsterplanter er foreløpig siste skritt i plantenes evolusjon, og forekommer i de fleste miljøer over hele jorda. Vi avslutter med en tur i ørkenrommet for å undersøke hvordan plantene er tilpasset et liv i tørt klima.

Hvordan jorda så ut for 450 millioner år siden.

Plantenes evolusjon fram til i dag, inkludert plantenes tilpasning til miljø og levesteder, og hvorfor noen arter dør ut. 

Hvordan klimaendringer påvirker evolusjon, utbredelse av arter og biologisk mangfold

Formering og livssyklus hos ulike plantegrupper (biologi på vgs).

Fagområde: Botanikk

Passer for: videregående skole

Maks antall elever: 30

Hvor: Inne i veksthusene

Oppmøtested: Utenfor Botanisk museum (Lids hus)

Når: oktober - april

Lengde: 90 minutter

I det tropiske veksthuset vil elevene få en følelse av regnskogsklima og se noe av det biologiske mangfoldet som er i en regnskog. De vil se kjente nytteplanter som f.eks. kaffe, kanel og kardemomme. Vi fokuserer også på hvordan plantene er tilpasset et liv i en mørk regnskog med lite næring.

Fagområde: Botanikk

Passer for: mellomtrinnet

Maks antall elever: 20

Hvor: Inne i Victoriahuset

Oppmøtested: Utenfor Botanisk museum (Lids hus)

Når: oktober - april

Lengde: 60 minutter

I det tropiske veksthuset vil elevene få en følelse av regnskogsklima og se noe av det biologiske mangfoldet som er i en regnskog. De vil se kjente nytteplanter som f.eks. kaffe, kanel og kardemomme. Vi fokuserer også på hvordan plantene er tilpasset et liv i en mørk regnskog med lite næring.

Fagområde: Botanikk

Passer for: mellomtrinnet

Maks antall elever: 20

Hvor: Inne i Victoriahuset

Oppmøtested: Utenfor Botanisk museum (Lids hus)

Når: oktober - april

Lengde: 60 minutter

Introducing our service "Dyra om vinteren"! This educational program explores the special adaptations that animals in Norway have to survive the harsh winter conditions. Students will learn about why certain animals thrive in Norway while others don't, how animals survive when the ground is covered in snow, the differences between hibernation and dormancy, and the migration patterns of birds. This program is suitable for students in grades 3-4 and takes place in the Zoological Exhibitions at Robert Collett's House. The duration is 60 minutes, and no additional preparation or follow-up work is required.

I dette opplegget tar vi turen gjennom Norske sal, der mange av våre mest kjente dyr er utstilt i naturtro levemiljøer. Vi starter nede ved fjorden og jobber opp opp igjennom skogen og helt opp på fjellet. Underveis ser vi på dyrene som bor de forskjellige steder og hvordan de er tilpasset livet sitt, og litt på slektskap og hvem som er hvem blant norske dyr.

Fagområde: Zoologi

Passer for: Mellomtrinnet

Maks antall elever: 30, men kom gjerne i to mindre grupper

Hvor: Zoologiske utstillinger (Robert Colletts hus)

Oppmøtested: Utenfor Museumsinngangen

Når: Hele skoleåret

Lengde: 90 minutter

Forarbeid: Det er ingen for- eller etterarbeid til dette opplegget, men klasser får alltid bedre utbytte av omvisningen hvis de er forberedt og kjenner stoffet noe. Det er derfor fordelaktig hvis klassen har jobbet med et tema knyttet til  norske dyr.

I dette opplegget tar vi turen gjennom Norske sal, der mange av våre mest kjente dyr er utstilt i naturtro levemiljøer. Vi starter nede ved fjorden og jobber opp opp igjennom skogen og helt opp på fjellet. Underveis ser vi på dyrene som bor de forskjellige steder og hvordan de er tilpasset livet sitt, og litt på slektskap og hvem som er hvem blant norske dyr.

Fagområde: Zoologi

Passer for: Ungdomsskolen

Maks antall elever: 30, men kom gjerne i to mindre grupper

Hvor: Zoologiske utstillinger (Robert Colletts hus)

Oppmøtested: Utenfor Museumsinngangen

Når: Hele skoleåret

Lengde: 90 minutter

Forarbeid: Det er ingen for- eller etterarbeid til dette opplegget, men klasser får alltid bedre utbytte av omvisningen hvis de er forberedt og kjenner stoffet noe. Det er derfor fordelaktig hvis klassen har jobbet med et tema knyttet til  norske dyr.

Opplegget foregår som en omvisning. Det er ikke noe for- og etterarbeide knyttet til opplegget, men det er forventet at elevene kjenner begrepet evolusjon og mekanismen bak.
Dette lærer elevene

Hvorfor er torsken brun mens silda er blank? Hvorfor har lundefuglen så korte vinger mens måkene har lange? Hvilke mekanismer ligger bak at dyr har de tilpasningene de har? Omvisningen tar for seg evolusjonen bak dyrs økofysiologi og ser på hvordan konkurranse, seleksjon, overlevelse og reproduksjon former dyreartene gjennom evolusjon, og hvordan tilpasninger til en type liv kan gjøre det vanskelig eller lett å tilpasse seg nye nisjer, slik som et liv i byen.

Fagområde: Zoologi/Paleontologi

Passer for: videregående skole

Maks antall elever: 30

Hvor: Inne på Zoologisk eller Geologisk museum

Oppmøtested: Utenfor museumsbutikken

Når: Hele året

Lengde: 90 minutter

Det er en nær sammenheng mellom dyrs bygning og adferd på den ene side og miljøet de lever i på den andre. Tilpasningen til miljøet, både de levende og ikke-levende delene, er en løpende prosess fordi verden er i ustanselig endring. Her ser vi nærmere på hvordan er dyr tilpasset det livet de lever, økofysiologi og evolusjon.Elevene får kunnskap omHvorfor har forskjellige arter forskjellige farger?Hva skjer når arter konkurerer om matfatet?Sommer og vinter, tilpasninger til en variabel verdenKjøttetere og planteetereÅ leve i en verden med mennesker

Fagområde: Zoologi

Passer for: Ungdomsskole

Maks antall elever: 30

Hvor: Inne på Zoologisk museum

Oppmøtested: Utenfor Museumsingangen

Når: Hele året

Lengde: 90 minutter

Opplegget «Truede dyr» tar for seg en del kjente, truede arter og ser på hvorfor akkurat disse artene er truet. Vi ser på forskjellen mellom å være lokalt og globalt truet, hva forskere legger til grunn for å si at en art er truet og hva man kan gjøre for å beskytte truede arter. Vi ser også på hvilke faktorer som utbredelse, reproduksjonsrate, habitatkrav og forhold til menneske som utgjør forskjellen på dyr som står i fare for å dø ut og dyr som ikke gjør det.

Både norske dyr og dyr fra andre deler av verden blir brukt som eksempler.

Fagområde: Zoologi

Passer for: Ungdomsskolen

Maks antall elever: 30, men kom gjerne i to mindre grupper

Hvor: Zoologiske utstillinger (Robert Colletts hus)

Oppmøtested: Utenfor Museumsinngangen

Når: Hele skoleåret

Lengde: 90 minutter

Forarbeid: Det er ingen for- eller etterarbeid til dette opplegget, men klasser får alltid bedre utbytte av omvisningen hvis de er forberedt og kjenner begreper som:

Sjelden - truet

Rovdyr - byttedyr

Spesialist - generalist

Opplegget «Truede dyr» tar for seg en del kjente, truede arter og ser på hvorfor akkurat disse artene er truet. Vi ser på forskjellen mellom å være lokalt og globalt truet, hva forskere legger til grunn for å si at en art er truet og hva man kan gjøre for å beskytte truede arter. Vi ser også på hvilke faktorer som utbredelse, reproduksjonsrate, habitatkrav og forhold til mennesket som utgjør forskjellen på dyr som står i fare for å dø ut og dyr som ikke gjør det.

Både norske dyr og dyr fra andre deler av verden blir brukt som eksempler.

Fagområde: Zoologi

Passer for: Videregående skole

Maks antall elever: 30, men kom gjerne i to mindre grupper

Hvor: Zoologiske utstillinger (Robert Colletts hus)

Oppmøtested: Utenfor Museumsinngangen

Når: Hele skoleåret

Lengde: 90 minutter

Forarbeid: Det er ingen for- eller etterarbeid til dette opplegget, men klasser får alltid bedre utbytte av omvisningen hvis de er forberedt og kjenner begreper som:

Sjelden - truet

Rovdyr - byttedyr

Spesialist - generalist

Hva er biodiversitet, hvordan måler vi det, hvorfor finnes det så mange arter i tropene og et avtagende antall når man beveger seg mot høyere breddegrader? Hvilke faktorer avgjør om det er høy eller lav biodiversitet? Hvorfor er det færre arter på fjellet enn ved kysten? Hvorfor er det så mange arter i regnskogen?

Fagområde: Zoologi

Passer for: Ungdomsskolen

Maks antall elever: 30, men kom gjerne i to mindre grupper

Hvor: Zoologiske utstillinger (Robert Colletts hus)

Oppmøtested: Utenfor Museumsinngangen

Når: Hele skoleåret

Lengde: 90 minutter

Forarbeid: Det er ikke noe for- og etterarbeide knyttet til opplegget, men det er forventet at elevene kjenner begrepene økosystem, primærproduksjon, utbredelse, utdødd og nålevende.

Hva er biodiversitet, hvordan måler vi det, hvorfor finnes det så mange arter i tropene og et avtagende antall når man beveger seg mot høyere breddegrader? Hvilke faktorer avgjør om det er høy eller lav biodiversitet? Hvorfor er det færre arter på fjellet enn ved kysten? Hvorfor er det så mange arter i regnskogen?

Fagområde: Zoologi

Passer for: videregående skole

Maks antall elever: 30, men kom gjerne i to mindre grupper

Hvor: Zoologiske utstillinger (Robert Colletts hus)

Oppmøtested: Utenfor Museumsinngangen

Når: Hele skoleåret

Lengde: 90 minutter

Forarbeid: Det er ikke noe for- og etterarbeide knyttet til opplegget, men det er forventet at elevene kjenner begrepene økosystem, primærproduksjon, utbredelse, utdødd og nålevende.

Økologi handler om samspillet i naturen, både mellom de levende delene samt mellom de levende delene og de ikke-levende delene. I dette opplegget ser vi på noen av de viktige prinsippene i økologien belyst gjennom en rekke eksempler fra norsk natur.

Alle levende organismer må kunne tre ting: Skaffe næring, unngå å bli næring selv og forplante seg. Opplegget «Økologi» tar bl.a. for seg hvordan disse tre faktorene påvirker livene til dyr og planter, og hvordan livene deres påvirker hverandre gjennom predasjon, parasittisme og symbiose. Vi ser på den grunnleggende forskjellen mellom produsenter på den ene siden og forbrukere/nedbrytere på den andre. Stoffenes kretsløp gjennom biosfæren blir også berørt.

Fagområde: Zoologi

Passer for: ungdomsskole

Maks antall elever: 30, men kom gjerne i to mindre grupper

Hvor: Zoologiske utstillinger (Robert Colletts hus)

Oppmøtested: Utenfor Museumsinngangen

Når: Hele skoleåret

Lengde: 90 minutter

Det er en nær sammenheng mellom dyrs bygning, levevis og miljøet de lever i. De tilpasningene vi ser hos dyr som lever i dag når det for eksempel gjelder form, farge og adferd er resultatet av en lang forhistorie. Denne forhistorien er preget både av hvilke forløpere dyrene har og hvordan naturforholdene har endret seg gjennom Jordas historie. Her ser vi nærmere på hvordan er dyr tilpasset det livet de lever, økofysiologi og evolusjon.

Hvorfor har storspoven langt nebb mens rørsangeren har kort? Hvorfor er hunn- og hanntranene like mens orrhaner og orrhøner har helt forskjellige farger? I dette undervisningsopplegget lærer elevene om disse og andre tilpasninger hos en del utvalgte norske dyr.

Fagområde: Zoologi

Passer for: Mellomtrinnet

Maks antall elever: 30, men kom gjerne i to mindre grupper

Hvor: Zoologiske utstillinger (Robert Colletts hus)

Oppmøtested: Utenfor Museumsinngangen

Når: Hele skoleåret

Lengde: 90 minutter

I opplegget Bergarter og mineraler skal elevene arbeide med og håndtere stein, og bruke sine egne sanser til å gjøre observasjoner. Gjennom samtaler skal elevene uttrykke hva de har observert om bergarter og mineralers kvaliteter og lære hva det er. Dette vil hjelpe elevene til å lære å stole på egne observasjoner og å sette ord på det de ser, og dermed utvikle et naturfaglig vokabular. Museumslærer forteller om noen av de vanlige bergartene og mineralene, hva de heter og hvordan de er dannet.

Fagområde: Geologi

Passer for: mellomtrinn

Maks antall elever: 30

Hvor: Geologisk museum

Oppmøtested: Utenfor museumsbutikken

Når: Hele året

Lengde: 90 minutter

I opplegget Bergarter og mineraler skal elevene arbeide med og håndtere stein, og bruke sine egne sanser til å gjøre observasjoner. Gjennom samtaler skal elevene uttrykke hva de har observert om bergarter og mineralers kvaliteter og lære hva det er. Dette vil hjelpe elevene til å lære å stole på egne observasjoner og å sette ord på det de ser, og dermed utvikle et naturfaglig vokabular. Museumslærer forteller om noen av de vanlige bergartene og mineralene, hva de heter og hvordan de er dannet.

Fagområde: Geologi

Passer for: mellomtrinn

Maks antall elever: 30

Hvor: Geologisk museum

Oppmøtested: Utenfor museumsbutikken

Når: Hele året

Lengde: 90 minutter

De aller fleste dyr vi tenker på når vi hører ordet «dyr» er virveldyr. Det er den gruppen vi selv tilhører. Takket være at virveldyr har skjelett som lett fossiliserer kjenner vi deres historie helt tilbake til små, markliknende dyr i kambrium. Opplegget tar for seg hvordan utviklingen av virveldyr har foregått, og legger særlig vekt på samspillet mellom miljø, levemåter og anatomi. Vi kommer også inn på virveldyrenes systematiske inndeling og slektskap.

Opplegget foregår som en omvisning. Det forutsettes at klassen kjenner hvordan evolusjon foregår og det er en fordel om de kjenner begreper som ryggrad, gjeller, lunger og kjever.

Fagområde: Paleontologi

Passer for: ungdomsskole

Maks antall elever: 30

Hvor: Geologisk museum

Oppmøtested: Utenfor museumsbutikken

Når: Hele året

Lengde: 90 minutter

I dette undervisningsopplegget ser vi på hovedlinjene i livets utvikling på Jorda. Med utgangspunkt i det kjemiske grunnlaget for liv, følger vi utviklingen fra de første enkle cellene til flercellede organismene oppstår. En reise fra organisk kjemi til komplekse organismer.

Opplegget tar for seg de astronomiske og geologiske forutsetningene for liv, og forteller hvordan Jordas historie har vært med på å forme livet på planeten. Sentralt i historien er de enorme tidsspennene og samspillet mellom fotosyntese, atmosfære og Jordas geologi og hvorfor det gikk nesten 4 milliarder år før komplekst liv utviklet seg på Jorda.

Det forutsettes at klassen kan noe om de grunnleggende prinsippene for evolusjon, og de bør også kjenne sentrale kjemiske stoffer som:

Fagområde: Paleontologi

Passer for: videregående

Maks antall elever: 30

Hvor: Geologisk museum

Oppmøtested: Utenfor museumsbutikken

Når: Hele året

Lengde: 90 minutter

Hvem er vi og hvor kommer vi fra? Dette er spørsmål som har fascinert oss mennesker i uminnelige tider. I dette undervisningsopplegget setter vi fokus på historien om oss selv, fra vi kom ned fra trærne og til i dag.

Hva er evolusjon, og hvordan virker den på oss? Hva slags dyr er mennesket? Hvordan ble vi slik? Menneskets utvikling er et dialogbasert undervisningsopplegg der elevene blir kjent med våre forløpere gjennom reproduksjoner av kjente funn, og ved å lære seg å se sin egen kropp i et evolusjonært perspektiv. Opplegget tar særlig for seg sammenhengen mellom menneske som et slettedyr og utviklingen av tobeint gange, kosthold, seksualitet og intelligens.

Fagområde: Paleontologi

Passer for: ungdomsskole

Maks antall elever: 30

Hvor: Geologisk museum

Oppmøtested: Utenfor museumsbutikken

Når: Hele året

Lengde: 90 minutter

Forarbeid: Det anbefales at klassen på forhånd gjennomgår begrepet evolusjon og at de kjenner til det vitenskapelige navnet på menneske (Homo sapiens).

Hvem er vi og hvor kommer vi fra? Dette er spørsmål som har fascinert oss mennesker i uminnelige tider. I dette undervisningsopplegget setter vi fokus på historien om oss selv, fra vi kom ned fra trærne og til i dag.

Hva er evolusjon, og hvordan virker den på oss? Hva slags dyr er mennesket? Hvordan ble vi slik? Menneskets utvikling er et dialogbasert undervisningsopplegg der elevene blir kjent med våre forløpere gjennom reproduksjoner av kjente funn, og ved å lære seg å se sin egen kropp i et evolusjonært perspektiv. Opplegget tar særlig for seg sammenhengen mellom menneske som et slettedyr og utviklingen av tobeint gange, kosthold, seksualitet og intelligens.

Fagområde: Paleontologi

Passer for: videregående skole

Maks antall elever: 30

Hvor: Geologisk museum

Oppmøtested: Utenfor museumsbutikken

Når: Hele året

Lengde: 90 minutter

Forarbeid: Det anbefales at klassen på forhånd gjennomgår begrepet evolusjon og at de kjenner til det vitenskapelige navnet på menneske (Homo sapiens).

I dette opplegget blir elevene kjent med noen av verdens mest kjente dinosaurer og andre utdødde dyr, gjennom utforsking av ekte fossiler og livaktige modeller. 

Kjennskap til de største dinosaurgruppene og utviklingen fra dinosaur til fugl

Demonstrasjon av fossilisering

Grubleoppgave om merkelige dyr som har levd før

Fagområde: Paleontologi

Passer for: 3. og 4. trinn

Maks antall elever: 30 (deling i to mindre grupper anbefales)

Hvor: Geologiske utstillinger

Oppmøtested: Utenfor museumsbutikken

Når: Hele året

Lengde: 60 minutter

En lang rekke fascinerende tilpasninger har utviklet seg mellom blomster og pollinerende insekter. Blomsterplantenes suksess og mangfold henger særlig sammen med disse tilpasningene. Elevene vil lære om blomstens bygning, og hvordan pollinering foregår. De vil lære om ulike pollinatorer, og at blomstene har forskjellig form og farge avhengig av hvem som pollinerer dem. Elevene deles opp i mindre grupper der de selv skal undersøke pollinering hos ulike typer blomster. 

Fagområde: Botanikk

Passer for: Mellomtrinnet

Maks antall elever: 30

Hvor: Ute i Botanisk hage

Oppmøtested: Utenfor Lids hus

Når: mai–juni

Lengde: 90 minutter

En lang rekke fascinerende tilpasninger har utviklet seg mellom blomster og pollinerende insekter. Blomsterplantenes suksess og mangfold henger særlig sammen med disse tilpasningene. Elevene vil lære om blomstens bygning, og hvordan pollinering foregår. De vil lære om ulike pollinatorer, og at blomstene har forskjellig form og farge avhengig av hvem som pollinerer dem. Elevene deles opp i mindre grupper der de selv skal undersøke pollinering hos ulike typer blomster. 

Fagområde: Botanikk

Passer for: Ungdomsskole

Maks antall elever: 30

Hvor: Ute i Botanisk hage

Oppmøtested: Utenfor Lids hus

Når: mai–juni

Lengde: 90 minutter

Det finnes ca. 300 000 arter av blomsterplanter i verden. Bare på Bygdøy i Oslo er det 800 plantearter. Hvordan kan vi holde orden på alle disse?

Vi snakker om hvorfor og hvordan vi ordner planter i slekter og familier (systematik)k, og hvordan vi setter navn på plantene. Deretter vil elevene deles i grupper, og lære gjennom egen utforskning. De vil lære om blomstens bygning, og gjøre erfaringer med kjennetegn for noen av våre vanligste plantefamilier, som f.eks. rosefamilien, fiolfamilien og erteblomstfamilien.

Det er fordel om elevene kjenner til begrepene kronblad, begerblad, pollen/pollenbærere og arr.

Som etterarbeid kan men plukke planter i nærområdet, finne ut hvilken familie de tilhører og presse dem. Selv midt i byen finner man mange ulike plantearter i veikanten.

Fagområde: Botanikk

Passer for: ungdomsskole

Maks antall elever: 30

Hvor: Ute i Botanisk hage 

Oppmøtested: Utenfor Lids hus 

Når: mai – september

Lengde: 90 minutter

Det finnes ca. 300 000 arter av blomsterplanter i verden. Bare på Bygdøy i Oslo finnes 800 plantearter. Hvordan kan vi holde orden på disse?

Artskunnskap og systematikk er viktige verktøy for å holde orden på vårt store artsmangfold. I en tid der arter forsvinner i høy hastighet er det ekstra viktig å vite hva som finnes.

Elevene vil lære om hvorfor og hvordan vi ordner planter systematisk, og hvordan vi setter navn på plantene. De vil også lære kjennetegn på noen av våre vanligste plantefamilier, som f.eks. rosefamilien, fiolfamilien og erteblomstfamilien.

Det er fordel om elevene kjenne til begrepene kronblad, begerblad, pollen/pollenbærere og arr.

Som etterarbeid kan elevene plukke planter i nærområdet, finne ut hvilken familie de tilhører og presse dem. Selv midt i byen finner man mange ulike plantearter i veikanten.

Fagområde: Botanikk

Passer for: videregående

Maks antall elever: 30

Hvor: Ute i Botanisk hage 

Oppmøtested: Utenfor Lids hus 

Når: mai – september

Lengde: 90 minutter

Naturen er stadig i endring. Noen endringer er naturlige, noen skyldes klimaendringer, men de fleste skyldes direkte menneskelig aktivitet som arealendring eller innførsel av nye arter. Vi ser på ulike utrydningstruede plantearter, hva som truer disse, og hva som kan gjøres for å redde disse. Vi ser også på ulike fremmede plantearter med vekt på de som utgjøre en trussel mot vårt biologiske mangfold. Vi fokuserer mest på de rødlistede artene på forsommeren, når de er i blomst. På høsten har de uønskede fremmedartene vokst seg store og kraftige, og vi fokuserer mer på disse. Undervisningsopplegget foregår ute ved Risikobedet og andre steder i Botanisk hage avhengig av årstiden.

Elevene bør kjenne til begrepene biologisk mangfold, rødliste og fremmedartsliste.

Bruk en økt til bekjempelse av fremmedarter i skolens nærmiljø.

Fagområde: Botanikk

Passer for: videregående skole (biologi 1 og 2)

Maks antall elever: 30

Hvor: Ute i Botanisk hage

Oppmøtested: Utenfor Lids hus

Når: juni – september

Lengde: 90 minutter

Oppdag Botanisk hage med Trym Tindved

Aldersgruppe: 4-6 år

Gruppestørrelse: maks. 12 barn

Hvordan vet vi at vi har årstider? Hva er natur? Hvordan ser vi at et tre er levende eller dødt?

Åpne sansene og bli med maskoten Trym på en oppdagelsesreise i botanisk hage. Trym har venner og familie i hagen. På oppdagelsesreisen blir vi kjent med trærne bestefar Eldar, storebror Trægir og bestevenninnen Trine. Opplegget inviterer barna til samtaler om trær, vær, årstider, naturvern og hensynsfull ferdsel. Aktivitetene foregår sittende på bakken. Det er viktig å kle seg etter vær og temperatur. 

Hva ser pinnen når den får øyne?

Aldersgruppe: 3-6 år

Gruppestørrelse: maks. 12 barn

Opplegget er utforskende og egner seg for barn fra treårsalderen. Formen på opplegget er fritt og aktivt. Barnas nysgjerrighet og innspill får stor plass i opplegget. Sammen skal barna, «de levende pinnene» og maskoten vår Trym Tindved oppdage og undersøke årstiden, dagens vær og naturen i botanisk hage. 

Klimakrisen og naturkrisen henger sammen. Prosjekt natur er et tverrfaglig undervisningstilbud tilpasset VG1 som ser på hvordan naturen kan være løsningen på mange utfordringer.

Tilbudet gjelder kun for Osloskolen. En oversikt over Klimahusets tilbud til andre skoler finner du En oversikt over Klimahusets tilbud til andre skoler finner du her.

Vi opplever naturen på forskjellige måter, men vi er kanskje ikke bevisst på hvor stor rolle naturen spiller i hverdagen vår. I dette undervisningsopplegget skal elevene lære om økosystemtjenester, hvordan klimakrise og naturkrise henger sammen og om ulike interesser knyttet til natur. Prosjektet er knyttet til kompetansemål i naturfag, samfunnskunnskap, norsk og geografi på VG1. 

Gjennom forarbeid, besøk på Klimahuset og etterarbeid vil klassen oppnå Svart belte i klima! Svart belte i klima er Klimahusets utmerkelse til klasser som gjennomfører et av våre større undervisningsprosjekter om klima, miljø og bærekraft.

Vi anbefaler at prosjektet gjennomføres over minst to uker for å kunne arbeide med anbefalt for- og etterarbeid. Klimahuset har utviklet en lærerveiledning og undervisningsmateriell som lærerne kan benytte seg av. Disse kan lastes ned fra 13.april.

Nivå 1: Forarbeid

Forarbeidet består av tre økter på 90 minutter som er uavhengige av hverandre og er tilknyttet fagene geografi, samfunnskunnskap og naturfag. Øktene tar for seg henholdsvis økosystemtjenester, internasjonale klima- og naturavtaler og hvordan klimaendringer påvirker utbredelsen av arter.

Nivå 2: Besøk på Klimahuset

I Klimahuset blir klassen møtt av to av våre erfarne og dyktige klimapedagoger. Elever og lærere deltar i en 90 minutters interaktiv og variert undervisningsøkt som foregår både inne i utstillingen og ute i Klimahagen. Her får elevene innsikt i hvordan klimaendringer påvirker naturen, de fem største truslene mot naturmangfoldet og ulike naturbaserte løsninger. 

Nivå 3: Etterarbeid

Etter besøket på Klimahuset kan klassen velge blant to ulike forslag til etterarbeid, hvor det ene tar utgangspunkt i et sted under utvikling og det andre tar utgangspunkt i en skog i nærheten av skolen. Begge alternativene innebærer en utflukt til stedet og to økter i klasserommet. Elevene skal kartlegge ulike interesser tilknyttet bruken av stedet og bruke dialog som metode til å se mennesket som én art blant mange. Til slutt oppfordres klassen til aktivt medborgerskap ved å dele sine refleksjoner om stedets framtid.

Elevene får kunnskap om

- økosystemtjenester og eget perspektiv knyttet til dette

- hvordan klimakrise og naturkrise henger sammen

- noen naturbaserte løsninger på klimautfordringene

- de fem største truslene mot naturmangfoldet

- ulike interesser knyttet til stedsutvikling og hvordan man selv kan påvirke

- dialog som metode for å synliggjøre ulike perspektiver

Praktisk

- Lærerveiledning til for- og etterarbeid kan lastes ned her fra 13. april. 

- En presentasjon som kan brukes i undervisningen kan lastes ned her fra 13. april.

- Annet undervisningsmateriell som kan brukes i undervisningen kan lastes ned her fra 13. april.

- Oppmøte utenfor inngangen til Klimahuset. 

- Faglærer / kontaktlærer må følge klassen og bistå i den praktiske gjennomføringen på Klimahuset.

- Diplom for oppnådd "Svart belte i klima" sendes til lærer etter at prosjektet er ferdig. Lærer kan sende bilde av klassen, som vises på diplomet.

Fagområde 

Klima, natur og bærekraft

Om opplegget

- Aldersgruppe: videregående skole

- Gruppestørrelse: en skoleklasse, 30 stk

- Varighet: 90 minutter + et tverrfaglig prosjekt

- Sesong: hele året

Botanisk hage har gjennom våren et yrende biologisk mangfold av fugler. Her finner vi de fleste arter som er vanlige i bynære områder. Fuglene som forekommer her er i tillegg ganske vant med oss mennesker, noe som kanskje gjør det mulig å komme litt mer innpå disse fascinerende skapningene som omgir oss over alt. På denne fuglevandringen gjennom Botanisk hage lærer vi litt om å utseende, sang og tilpasninger til de fuglene vi måtte treffe på turen. Opplegget kan også gjennomføres i de zoologiske utstillingene.

Fagområde: Zoologi

Passer for: Ungdomsskolen

Maks antall elever: 30, men kom gjerne i to mindre grupper

Hvor: Ute i Botanisk hage

Oppmøtested: Utenfor Museumsinngangen

Når: Hele skoleåret, men best egnet i vårmånedene.

Lengde: 60 minutter

Forarbeid: Det er ingen for- eller etterarbeid til dette opplegget, men klasser får alltid bedre utbytte av omvisningen hvis de er forberedt og kjenner stoffet noe. Det er derfor fordelaktig hvis klassen har jobbet noe med temaet på forhånd.  

Botanisk hage har gjennom våren et yrende biologisk mangfold av fugler. Her finner vi de fleste arter som er vanlige i bynære områder. Fuglene som forekommer her er i tillegg ganske vant med oss mennesker, noe som kanskje gjør det mulig å komme litt mer innpå disse fascinerende skapningene som omgir oss over alt. På denne fuglevandringen gjennom Botanisk hage lærer vi litt om å utseende, sang og tilpasninger til de fuglene vi måtte treffe på turen. Opplegget kan også gjennomføres i de zoologiske utstillingene.

Fagområde: Zoologi

Passer for: Videregående skole

Maks antall elever: 30, men kom gjerne i to mindre grupper

Hvor: Ute i Botanisk hage

Oppmøtested: Utenfor Museumsinngangen

Når: Hele skoleåret, men best egnet i vårmånedene.

Lengde: 60 minutter

Forarbeid: Det er ingen for- eller etterarbeid til dette opplegget, men klasser får alltid bedre utbytte av omvisningen hvis de er forberedt og kjenner stoffet noe. Det er derfor fordelaktig hvis klassen har jobbet noe med temaet på forhånd.  

La barna oppdage verdens vakreste skapninger og forstå hvordan de kan gjøre en forskjell!

I dette skoleopplegget vekker vi naturglede, repekt for naturen og miljøbevissthet ved at barna får oppleve ulike organismers skjønnheten og egenart, men også får status for tap av artsmangfold. Vi fremhever vellykket bevaringsarbeid heller enn å skape et dystert bakteppe, engasjerer barna gjennom lek og interaktive oppgaver og gir elevene innsikt i at det nytter å hjelpe.

Elevene får (relevante kompetansemål fra læreplaner kunnskapsløftet 2020):

·         beskrive hvordan noen organismer er tilpasset området og hverandre

·         utforske sansene gjennom lek og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon

·         drøfte bærekraftig bruk av et naturområde, samtale om hvordan vi kan ta miljøbevisste valg

·         utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut

·         drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte

Praktisk informasjon:

Fagområde: Naturfag, samfunnsfag og geografi

Passer for: Småskoletrinnet 1.-4.

Maks antall elever: 20

Hvor: Zoologisk hus / Collets hus, utstillingen «Natur i nød»

Oppmøtested: Utenfor museumsbutikken

Når: August og oktober

Lengde: 60 minutter

Utstillingen «Natur i nød» er basert på FNs naturpanels globale rapport om artsmangfold.

Botanisk hage har gjennom våren et yrende biologisk mangfold av fugler. Her finner vi de fleste arter som er vanlige i bynære områder. Fuglene som forekommer her er i tillegg ganske vant med oss mennesker, noe som kanskje gjør det mulig å komme litt mer innpå disse fascinerende skapningene som omgir oss over alt. På denne fuglevandringen gjennom Botanisk hage lærer vi litt om å utseende, sang og tilpasninger til de fuglene vi måtte treffe på turen. Opplegget kan også gjennomføres i de zoologiske utstillingene.

Fagområde: Zoologi

Passer for: Mellomtrinnet

Maks antall elever: 30, men kom gjerne i to mindre grupper

Hvor: Ute i Botanisk hage

Oppmøtested: Utenfor Museumsinngangen

Når: Hele skoleåret, men best egnet i vårmånedene.

Lengde: 60 minutter

Forarbeid: Det er ingen for- eller etterarbeid til dette opplegget, men klasser får alltid bedre utbytte av omvisningen hvis de er forberedt og kjenner stoffet noe. Det er derfor fordelaktig hvis klassen har jobbet noe med temaet på forhånd.  

Det finnes ca. 300 000 arter av blomsterplanter i verden. Bare på Bygdøy i Oslo finnes 800 plantearter. Hvordan kan vi holde orden på alle disse?

Vi snakker om hvordan vi ordner planter i slekter og familier (systematikk). Deretter vil elevene deles i grupper og lære gjennom egen utforskning. De vil lære om blomstens bygning, og  gjøre erfaringer med kjennetegn for noen av våre vanligste plantefamilier, som f.eks. rosefamilien, fiolfamilien og erteblomstfamilien.

Det er fordel om elevene kjenner til begrepene kronblad, begerblad, pollen/pollenbærere og arr.

Som etterarbeid kan men plukke planter i nærområdet, finne ut hvilken familie de tilhører og presse dem. Selv midt i byen finner man mange ulike plantearter i veikanten.

Fagområde: Botanikk

Passer for: mellomtrinnet

Maks antall elever: 30

Hvor: Ute i Botanisk hage 

Oppmøtested: Utenfor Lids hus 

Når: mai – september

Lengde: 90 minutter

I det tropiske veksthuset vil elevene få en følelse av regnskogsklima og se noe av det biologiske mangfoldet som er i en regnskog. De vil se kjente nytteplanter som f.eks. kaffe, kanel og kardemomme. Vi fokuserer også på hvordan plantene er tilpasset et liv i en mørk regnskog med lite næring.

Fagområde: Botanikk

Passer for: 3.-4. trinn

Maks antall elever: 20

Hvor: Inne i Victoriahuset

Oppmøtested: Utenfor Botanisk museum (Lids hus)

Når: oktober - april

Lengde: 60 minutter

Opplegget «Truede dyr» tar for seg en del kjente, truede arter og ser på hvorfor akkurat disse artene er truet. Vi ser på forskjellen mellom å være lokalt og globalt truet, hva forskere legger til grunn for å si at en art er truet og hva man kan gjøre for å beskytte truede arter. Vi ser også på hvilke faktorer som utbredelse, reproduksjonsrate, habitatkrav og forhold til menneske som utgjør forskjellen på dyr som står i fare for å dø ut og dyr som ikke gjør det.

Både norske dyr og dyr fra andre deler av verden blir brukt som eksempler.

Fagområde: Zoologi

Passer for: Mellomtrinnet

Maks antall elever: 30, men kom gjerne i to mindre grupper

Hvor: Zoologiske utstillinger (Robert Colletts hus)

Oppmøtested: Utenfor Museumsinngangen

Når: Hele skoleåret

Lengde: 90 minutter

Forarbeid: Det er ingen for- eller etterarbeid til dette opplegget, men klasser får alltid bedre utbytte av omvisningen hvis de er forberedt og kjenner begreper som:

Sjelden - truet

Rovdyr - byttedyr

Hva er greia med kjønn i det hele tatt, hadde det ikke vært enklere om vi var begge, eller om vi formerte oss ved knoppskyting? Opplegget tar for seg helt sentrale emner i seksualundervisningen, men sett i en større sammenheng gjennom å se på kjønn, tiltrekning og formering i hele dyreriket. Målet er å ufarliggjøre diskusjoner om seksualitet, kjønn, legning og elevenes gryende opplevelse av seg selv som kjønnede individer.

Dette opplegget er laget for å være et suplement til seksualundervinsing i skolen, og kan brukes som forberedelse til eller avsluttning av seksualundervisning.

Fagområde: Zoologi

Passer for: 5.-7. trinn

Maks antall elever: 30

Hvor: Inne på Zoologisk museum

Oppmøtested: Utenfor Muesumsingangen

Når: Fra januar til mai

Lengde: 90 minutter

Opplegget er utviklet i samarbeid med Storbyuniversitetet (OsloMet)

Opplev Norges dyreliv fra fjord til fjell, og hør om hvordan dyr kan overleve snø, kulde og mørke.

Fagområde: Zoologi

Passer for: Småtrinnet

Maks antall elever: 20

Hvor: Zoologiske utstillinger (Robert Colletts hus)

Oppmøtested: Utenfor Museumsinngangen

Når: Hele skoleåret

Lengde: 60 minutter

Forarbeid: Det er ingen for- eller etterarbeid til dette opplegget, men klasser får alltid bedre utbytte av omvisningen hvis de er forberedt og kjenner stoffet noe. Det er derfor fordelaktig hvis klassen har jobbet med et tema knyttet til  norske dyr.

​Bli med å teste ut dette splitter nye opplegget våren 2024!

Tar vi naturen for gitt? I dette undervisningsopplegget skal elevene lære om naturmangfold, hvorfor en intakt og mangfoldig natur er viktig for oss mennesker og hva som truer den. Elevene skal også sette seg inn i ulike aspekter ved løsninger for klima, miljø og bærekraftig utvikling. Prosjekt natur har et tverrfaglig fokus på bærekraftig utvikling, og svarer på kompetansemål fra norsk, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving.

Gjennom forarbeid, besøk på Klimahuset og etterarbeid vil klassen oppnå Svart belte i klima! Svart belte i klima er Klimahusets utmerkelse til klasser som gjennomfører et av våre større undervisningsprosjekter om klima, miljø og bærekraft.

Vi anbefaler at prosjektet gjennomføres over minst to uker for å kunne gjennomføre anbefalt for- og etterarbeid. Klimahuset har utviklet en lærerveiledning og undervisningsmateriell som lærerne kan benytte seg av. 

Nivå 1 

Forarbeidet består av 4 undervisningsøkter med varierte aktiviteter. I løpet av disse økene skal elevene: 

Nivå 2

I Klimahuset blir klassen møtt av to av våre erfarne og dyktige klimapedagoger. Den elevaktive undervisningen varer i 90 minutter og vil foregå både inne i Klimahuset og ute i Klimahagen. I løpet av økten skal elevene:

 Nivå 3

Etterarbeidet er organisert i fem uavhengige deler. Noen av delene inneholder detaljerte undervisningsopplegg, mens andre har litt løsere tips til aktiviteter og aktuelle nettsider. Dere kan velge en eller flere av delene. 

I de fem delene skal elevene: 

Klima og miljø

Aldersgruppe: ungdomsskole 

Gruppestørrelse: En skoleklasse, 30stk

Varighet: 90 minutter + et tverrfaglig prosjekt 

Sesong: april - oktober 

​